av KAS
Onsdag 22. januar 1997 kl. 1530 tok ordfører Eli Hellestø det første spadestikket i tomta der det nye Havørnhuset skulle stå. Allerede lørdag 22. november samme år, var det stor stas og innvielsesfest. Vi vil denne gang fortelle om hvem, hva og hvordan dette gikk til. Det er fortellingen om hvordan en god ide, blandet med tiltakslyst og samarbeid ble til resultat på rekordtid. Slik vi opplever huset i dag, tror vi ikke at noen er uenige i at huset er enestående fantastisk, både økonomisk og praktisk.
Selve ideen om å bygge et slikt hus, var det daværende leder i Fotballavdelingen, Jan Nilsen som kom med. Fra årsmøteprotokollen til hovedstyret den 9. april 1997 kan vi finne at fotballstyret hadde et omfattende 5 punkts-forslag. Det gikk på formell godkjenning, økonomi, bruksrett og til slutt en klausul om eierforholdet etter en evt. framtidig omorganisering av laget. I årsmøtereferatet finner vi at det ble reagert på at huset allerede var under bygging samtidig som det ellers var usikkerhet knyttet til manglende svar om støtte fra kulturdepartementet (spillemidler) og kommune. Utrolig nok, gikk likevel årsmøtet med på å ta hele det økonomiske ansvaret. Ingen tvil om at fotballavdelingens folk var gode å argumentere for seg.
I god tid før dette årsmøtet var altså leie av tomt avtalt med kommunen. Nede i hjørnet i østenden av tribunen lå veldig gunstig til. Valg av hustype, ble gjort gjennom at Jan Nilsen kom i kontakt med arkitekt Hans Petter Nygård, som tente på ideen om å skreddersy et hus til vårt formål. Tegningen er datert 23 10 96, og beskriver 334 kvadratmetere delt på 3 etasjer. Totalkostnadsrammen ble estimert til 2.060.612,- kr. Så var det bare å starte og grave? Ja nesten, for vi hadde flinke folk klar med maskiner og en byggekomite med masse kompetanse. Fra møteprotokoller kan vi lese at de kalte seg for prosjektgruppen for «Klubbhus-97». Møtene fant sted på lærerværelset på TUS eller kontoret under stadion. De som møtte var Jan Nilsen, Ottar Håland, Torleiv Bærheim, Terje Vigdel, Paul Ragnar Stranden, Kjell Pollen, Arne Svendsen, Terje Meling, Erling Vatne og Sjur Hansen. Alle disse representerte graving, støyping, leveranse, bygging, installering av alt vi hadde behov for, og nesten alle var ekte Havørnfolk og alt var dugnad. Paul Ragnar og Dagmund Stangeland startet opp med utgraving og støyping av grunnmur. En av skolekorpset sine folk, Reidar Vistnes fikk de til å ta seg av vann og avløpsledningene. Gravearbeidene holdt tidsplanene og det var ryddet til 17. mai. Deretter overtok Terje Meling og Sola Bygg Service. Bygget ble reist og kledd + dører og vinduer i løpet av kort tid. Prosessen ble nøye fulgt av Ottar, som hadde hovedansvaret for at både forskrifter og budsjett skulle følges. Og det vet vi i ettertid ble gjort til minste detalj. Fra papirene kan vi lese at bygget kategoriseres som Idrettshus, og dermed gjelder krav til offentlige bygninger. Møtereferatet fra 4. juni opplyser at banklånets papirer er underskrevet av hovedstyrets leder Knut Arnt Gabrielsen og at så langt har ca 125 personer jobbet 1800 timer dugnad. Inntrykket ellers er at det var en intens fase med dugnadsjobbing som krevde god og daglig tilstedeværende ledelse. Kjelleren fikk vente et par år, men det gjorde ikke noe. Hadde den opprinnelige planen blitt fulgt, hadde det blitt garderober. I dag vet vi at det et stort undervisningsrom + diverse gode lager.
Inventaret var i første omgang bord og stoler som våre sponsorer ikke hadde bruk for lenger. Dagens bord og stoler i hovedetasjen er kjøpt hos firmaet Krifo på Forus. Firmaet ble drevet av tidligere politifolk. De kjøpte opp konkursbo og lignende for videresalg. Det er å anta at Jan Nilsen fikk disse til en god pris. Fine er de i alle fall. I hjørnet i hovedrommet står et skap med ei utskåret havørn. Den ble kjøpt i London på en fotballtur. Kommunens folk synes den var så fin at de gjerne ville gi den som innvielsesgave, og slik ble det. Skapet den står i har Sverre Sunde laget. Om økonomistyringen fortalte Ottar at den nesten ikke hadde hatt noen innvirkning på nattesøvnen. Eneste unntak må ha vært litt usikkerhet da leverandøren av ventilasjonsutstyret gikk konkurs. Ellers husker han det var en god følelse å kunne si på innvielsesfesten at huset var allerede var gjeldfritt.
Det første hus styret bestod av Reidun Birkeland, Ottar Håland og Nils Arnøy. Det var bestemt at Havørnhuset skulle være en egen driftsenhet med eget regnskap. Etter hvert kom det derfor til både vaktmester, rengjøringspersonale og ansvarlig for utleie. Allerede første driftsåret viste at det var all grunn til optimisme. Det var økende etterspørsel fra leietakere, både private og offentlige. I den perioden var det en del arbeide på skoler og barnehager som gjorde at Havørnhuset kunne stilles til disposisjon. Et minne fra den tiden er mønsteret i gardinene i møterommet i 2. etasje, som er «designet» av barnehagebarn.
Dette var første gang siden byggingen av Havørnsalen og hytta i Hunnedalen at vi i Havørn bygde noe vi eide og dreiv sjøl. Vi tror det har gjort ganske mye for lagfølelsen i årene som har gått. Det er ikke umulig at husbyggingen og mulighetene det ga, har gitt oss videre inspirasjon til de seinere utbyggingene som vi skal skrive om i kommende nummer av Havørnkontakt. Kilder til dette kapitlet har vært Hovedstyrets og fotballavdelingens årsrapporter for 1997 og 98, møtereferatene fra «Klubbhus-97», samt intervjuer av medlemmer i prosjektgruppen m.fl.
